af Katrine Johansen Heier -

BAKGRUNN:
Mette Davidsen er født 26. juni 1976 i Bergen. Fotball, squash og friidrett la grunnlaget for det som skulle bli en solid håndballkarriere. Mettes håndballkarrieren startet i klubben Åsane, men senere meldte hun overgang til Tertnes, og det er i tiden der håndball-Norge ble kjent med henne. Her har hun spilt i hele sin seniorkarriere bortsett fra et opphold i Hypobank i Østerrike i ganske ung alder sesongen 1995/1996. Som 23-åring var hun allerede tidenes mestscorende i Tertnes. Hun hadde nemlig et utrolig stort talent for håndball, og debuterte på landslaget allerede i 1992 som 16-åring mot Korea i Bodø.

Mesterskapsdebuten kom for Norge under VM på hjemmebane året etter. Det mesterskapet endte med bronse til Norge. Videre har hun en 4. plass fra VM i Østerrike/Ungarn i 1995, 4. plass fra OL i Atlanta i 1996, sølv fra EM i Danmark i 1996 og sølv fra VM i Tyskland i 1997 på merittlisten. I disse mesterskapene måtte hun konkurrere med tidligere landslagskaptein gjennom mange år, Susann Goksør Bjerkrheim, om spilletid på midtbacken. Det var tøft, og Mette satt mye på benken i de mesterskapene.

Men før EM i 1998 i Nederland røk Susann korsbåndet. Noe som førte til mer spilletid for Mette enn det hun hadde fått i tidligere mesterskap. Da viste hun seg tilliten verdig, og var svært delaktig i Norges første gullmedalje. Hun var best i de avgjørende kampene mot Danmark i gruppespillet og i finalen. EM-gullet betydde ekstra mye for Mette. Hun hadde tidligere det året mistet moren sin i kreft, og Mette hadde bestemt seg for å bruke håndballen som trøst.

Mette Davidsen og Katrine som har lavet interviewet med Mette - Mette Davidsen har altid været et stort håndboldidol for Katrine

På grunn av en beinskade var det usikkert om Mette kunne være med i VM på hjemmebane året etter. Men hun ble klar igjen tidsnok, og var blant de siste som ble tatt ut i troppen. Susann Goksør Bjerkrheim var da tilbake etter sin korsbåndsskade. Susann slet imidlertid i starten av mesterskapet. Noe som førte til at Mette i noen kamper ble foretrukket foran Susann på midtbackposisjonen. Susann ble faktisk plassert på tribunen i enkelte kamper til fordel for Mette Davidsen. Mette måtte også se noen kamper fra tribunen, både åttendedelsfinalen og semifinalen. I finalen mot Frankrike var det derimot plass til dem begge. Men da var det Susann som spilte mest. Finalen ble tidens finale. Norge vant etter en vanvittig spennende kamp med fire ekstraomganger. VM på hjemmebane ble dessverre Mettes siste mesterskap for Norge.

Mette har aldri vunnet noe med Tertnes, men fikk sølv i serien sesongen 1998/1999. Da hadde Tertnes et kjempelag med Mette, Kjersti Grini, Janne Kolling og Mia Hundvin som de største stjernene. Den sesongen kom Mette og Tertnes også til semifinalen i EHF-cupen. Da tapte de for Viborg som vant hele cupen. Året etter spilte Tertnes seg helt til finalen hvor de møtte Ferrobus Mislata fra Spania. Kampen på bortebane tapte de med to mål. I hjemmekampen var de svært nære å klare å ta igjen de to målene. De vant med et mål, men tapte med et mål sammenlagt.

Den finalen ble den siste kampen for mange av Tertnes stjerner. Både Janne Kolling, Kjersti Grini og Mia Hundvin forlot klubben etter sesongslutt. Mette var den eneste gjenværende stjernen igjen i klubben, og skulle være den drivende kraften i Tertnes sesongen etter. Men slik ble det ikke.

Hun var i kjempeform før OL i Sydney i 2000, og var skikkelig god i oppkjøringen. Men et par dager før avreise til mesterskapet var Mette uheldig. I en treningskamp mot Ikast i en turnering i Årdal røk hun korsbåndet i det venstre kneet. Noe som var utrolig bittert for Mette. Det var også denne skaden som senere satte en stopper for hennes videre håndballkarriere. Mette dro allikevel til Sydney som turist for å følge lagvenninnene sammen med Janne Tuven, som også røk korsbåndet like før avreise.

Mette Davidsen - foto Paul F.

Etter OL opererte hun kneet. Operasjonen gikk fint, og Mette var innstilt på å kjempe seg tilbake på håndballbanen. Mette gjorde et strålende comeback for Norge på sensommeren 2001, og så frem mot VM i Italia. Til tross for at Mette var skadet, fikk hun tilbud fra både norske og utenlandske klubber. Allikevel valgte hun å bli i Bergen fordi hun ønsket å vinne noe med Tertnes.

Dessverre begynte kneet å hangle igjen. Det satte henne igjen ut av spill og hun måtte operere menisken. Ni måneder etter operasjonen hadde hun fortsatt problemer med kneet. Mette prøvde alle behandlingsmåter som finnes for å komme tilbake, men det nyttet ikke. Hun hadde en slitasjeskade som det ikke gikk an å gjøre noe med. Hadde hun fortsatt, ville hun risikert et liv i rullestol. Derfor hadde hun ikke noe valg, og i 2002 tok hun beslutningen om å legge opp. Noe som var utrolig bittert. Hun var tross alt bare 26 år gammel. Dermed stoppet Mettes karriere på 148 landskamper og 257 landslagsmål. Kort tid etterpå prøvde hun seg som trener for beach-håndballandslaget. Etter det var det ganske stille rundt Mette.

Men sommeren 2006 kom meldingen om comeback. Det var den suksessfulle behandlingen av Kari-Anne Henriksens kne som gav Mette nytt håp. Hun dro til Danmark og fikk opplæring der. Det virket. Etter flere måneder med knallhard trening, kjempet hun seg tilbake på håndballbanen, fire år etter at hun offisielt la opp, og var klar til Tertnes første seriekamp i september 2006. I comebacket overrasket hun alle. Hun spilte strålende i den tiden hun var på banen, scoret seks mål og ble kåret til Tertnes beste spiller. Det har hun også vært gjennom hele sesongen 2006/2007 til tross for at hun ikke har spilt hele kamper. Hun har løftet Tertnes veldig, og ble lagets toppscorer. Flere har påpekt at med det hun nå har prestert, hadde vært god nok for landslaget igjen.

Etter en tøff periode med mange kamper på få dager på nyåret, sa dessverre kneet stopp igjen. Det hadde blitt for hard belastning. Noe som førte til at hun måtte stå over flere kamper, og resten av sesongen røk. Med Mette borte har Tertnes gått på flere unødvendig tap i den andre halvdelen av sesongen. Til tross for at mange spillere forsvant etter fjorårets sesong, har imidlertid Tertnes kjempet i den øvre halvdelen av tabellen. De havnet på 6. plass til slutt, rett bak Bækkelaget som kom foran dem på innbyrdes oppgjør.
Det er det høyre kneet som nå skaper problemer, og ikke det venstre som satte henne ute av spill i så lang tid. Korsbåndet i Mettes høyre kne røk i 1994, men hun trente seg opp igjen til å spille håndball. Hun har ikke hatt noen problemer med det før nå. Nå er hun igjen usikker på om hun kommer tilbake på håndballbanen igjen.

Mette Davidsen var en verdensklassespiller på sitt beste og har kvaliteter som er sjeldne. Hun er både frekk og fintesterk som midtre bakspiller. Mette gjør de rette vurderingene, har skudd og finter i verdensklassen, har en utrolig spilleforståelse og kan gjøre spektakulære ting. Hennes unike blikk for spillet gjør at hun skaper store muligheter for andre. I tillegg er hun kjent for sitt fantastiske underarmsskudd, som vi håper at vi ikke har sett det for siste gang.

Kilder:
Bergensavisen
Bergens Tidende
Dagbladet
Håndballmagasinet
VM-program 1999

Mette Davidsen - officielt foto fra Tertnes netside