 |
 |
| Marianne Rokne - reserven som blev EM helt | ||||||||
|
||||||||
|
BAKGRUNN:
Mesterskapsdebuten kom derimot året etter under VM på hjemmebane. Da var Marianne en av de siste som ble tatt ut i troppen sammen med Elisabeth Hilmo, Sahra Hausmann og Mette Davidsen. Med en Birgitte Sættem som imponerte stort i sitt første mesterskap, og veteraner som Susann Goksør Bjerkrheim, Trine Haltvik, Tonje Larsen, Kjersti Grini og Mette Davidsen i bakspillerposisjonene, var det vanskelig for Marianne å få spilletid. Men mot Australia, som riktignok ikke var noen målestokk for Norge, fikk hun sjansen i det innledende gruppespillet. Da imponerte hun med å bli toppscorer med syv mål. Allikevel ble hun satt på benken i de neste kampene i mesterskapet, som Norge vant etter den høydramatiske finalen mot Frankrike med fire ekstraomganger. I OL i Sydney i 2000 var det bare plass til 15 spillere. Det ble for tøft for Marianne å komme med i den troppen, og hun var opprinnelig bare satt opp som reserve. Men like før OL røk Mette Davidsen korsbåndet. Da kom Marianne inn i troppen som erstatter for henne. Etter å ha tatt gull i både EM og VM, var Norge den største favoritten til å vinne OL-gull. Men i semifinalen mot Ungarn sviktet laget totalt. Det var en gedigen skuffelse at det ble bronsefinale og ikke finale på Norge. Bronsefinalen vant imidlertid Norge etter en spennende kamp mot Sør-Korea. Marianne fikk ikke så mye spilletid i det mesterskapet heller, hvor hun satt mest på tribunen og benken. Etter OL gav mange av de etablerte spillerne seg på landslaget. Dermed ble Marianne plutselig en av veteranene på et ungt og urutinert lag med flere mesterskapsdebutanter under EM i Romania i 2000. Mariannes beste kamp i det mesterskapet var mot Danmark hvor hun scoret ni mål. Ellers måtte hun stå i skyggen av to andre bakspillere som mesterskapsdebuterte på imponerende vis. Nemlig Karoline Dyhre Breivang og Gro Hammerseng. Det var tydelig at laget manglet rutine og erfaring. Derfor havnet Norge bare på en 6. plass.
Mariannes
virkelige gjennombrudd på landslaget kom under VM i Italia
i 2001. Spesielt i åttendedelsfinalen mot Sør- Korea
og kvartfinalen mot Frankrike var hun god. Mot Sør-Korea
så hun halvannen omgang fra benken, før hun kom inn
og scoret syv mål på 22 minutter og snudde kampen
for Norge. Totalt endte Marianne på 38 scoringer i det mesterskapet,
og var dermed svært delaktig i at Norge spilte seg til finalen.
Som i mesterskapet året før, stilte Norge med et
ganske ungt og urutinert lag. Det var derfor imponerende at Norge
spilte seg helt til finalen. Der ble imidlertid Russland for sterke,
og Norge tapte med fem mål. Klubmæssige meritter Med Tertnes oppnådde Marianne sølv i serien sesongen 1998/1999 og sølv i NM sesongen 2001/2002. Det nærmeste hun var en gull-medalje med Tertnes, var sesongen 1999/2000 hvor Tertnes spilte seg helt finalen i EHF-cupen. Den tapte Tertnes sammenlagt med et mål for spanske Mislata etter høydramatikk i den andre kampen. I 2003 søkte Marianne etter nye utfordringer, og ville prøve seg i en annen klubb enn Tertnes. Valget falt på den danske klubben Skovbakken/Braband som heter SK Aarhus i dag. Som ny i klubben, ville Marianne vise hva hun kunne. Men en alvorlig strekk i låret, satte henne ute av spill i et halvt år. Hun kom sterkere tilbake året etter, men da gjorde laget det så dårlig at det rykket ned. Siden Marianne ikke ville spille i den danske 1. divisjonen, måtte hun finne seg en ny klubb. Da falt valget på Aalborg hvor hun ble lagvenninne med de andre norske spillerne Isabel Blanco, Kristine og Katrine Lunde i 2005. Mariannes inntreden i Aalborg gikk over all forventning. Den ene sesongen hun spilte der, er muligens hennes beste noensinne. Hun var en av Aalborgs beste spillere sesongen 2005/2006 hvor hun bidro sterkt til at laget tok bronse i serien og at de kom helt til semifinalen i Champions League. De gode prestasjonene i Aalborg ble lagt merke til av Marit Breivik, som ønsket henne tilbake på landslaget høsten 2005. Marianne ønsket å gjøre comeback selv også. Derfor begynte hun å delta på landslagssamlinger igjen den høsten. Også det gikk over all forventning.
tilbage på landsholdet I comeback-kampen mot Frankrike ble hun Norges toppscorer. Hennes sterke comeback førte til at hun ble tatt ut i troppen til VM i St Petersburg. Den høsten herjet skadeforfallene på det norske landslaget. Da Gro Hammerseng, Katja Nyberg, Gøril Snorroeggen, Vigdis Hårsaker og Linn-Kristin Riegelhuth måtte melde forfall, fikk Marianne en større rolle enn planlagt under VM. I VM ble Marianne også Norges toppscorer med 42 mål. Plasseringsmessig gikk det ikke så bra med Norge som havnet på en 9. plass. Alle skadene på sentrale spillere var nok mye av årsaken til det. Etter VM valgte Marianne å forlenge sin kontrakt med Aalborg til sommeren 2008. Like etterpå begynte bråket i klubben som førte til at flere spillere etter hvert forsvant. Marianne fikk ikke utbetalt den lønnen hun hadde krav på. Derfor valgte hun å si opp kontrakten og forlot Aalborg i mars 2006. Hun spilte ikke flere kamper for Aalborg den sesongen. Dette førte til at hun lenge var i en konflikt med Aalborg som varte helt til august. Da gikk Marianne seirende ut av retten, og hun kunne finne seg en ny klubb. Flere klubber var interessert i henne og det manglet ikke på tilbud. Marianne hadde lyst til å bli i Danmark, og valgte derfor GOG som sin nye klubb. Siden Marianne ikke hadde trent med en klubb på lenge, hadde hun et dårlig grunnlag da fjorårets sesong startet. Derfor passet det dårlig at hun ble skadet i leggen like etter seriestarten. Marianne kom fort tilbake, men det tok litt tid å spille seg i form. Og det var det som var årsaken til at hun ikke kom med i den opprinnelige EM-troppen som reiste til EM i Sverige. Hadde imidlertid laguttaket vært to-tre uker senere, så hadde hun kanskje klart å kvalifisere seg. Men så ble Katja Nyberg skadet i Norges første kamp i mesterskapet mot Slovenia. Dermed ble Marianne kalt inn som erstatter for henne. Hun fikk ikke spilletillatelse før i mellomspillet, og måtte se de to siste gruppespillkampene fra tribunen. Fordi hun var den siste som ble tatt ut, sto hun sist i rekka når det gjaldt å få spilletid. I starten av finalen mot Russland ble Gro Hammerseng skadet, og da hadde ikke Marit Breivik noe valg. Gøril Snorroeggen hadde fungert dårligere på bakspillerposisjonen i angrep, og kunne derfor ikke satse på henne. Marianne måtte på banen. Løsningen ble at Marianne spilte angrep, mens Anette Hovind Johansen spilte forsvar. Det fungerte kjempebra, og Marianne hadde alt å vinne. Marianne scoret to spillemål, og da Anette, som hadde vært Norges straffeskytter i finalen, ble utvist, måtte hun ta to straffer også. Hun satte inn begge. Marianne var dermed svært delaktig i at Norge vant den spennende finalen. Seieren som førte til Mariannes første EM-gull, var først og fremst en lagseier som Marianne hadde bidratt sterkt til. Marianne var klar for å kjempe om en plass i troppen til VM i Frankrike høsten 2007. Og etter at Kristine Lunde ble skadet, hadde hun gode muligheter til å spille seg inn i den troppen. Men i en av de første seriekampene denne sesongen for GOG, skadet hun kneet. Hun fryktet først at korsbåndet hadde røket. Men det viste seg senere at det bare var sideleddbåndet som hadde røket og det bakerste korsbåndet som var blitt skadet. Det fremre korsbåndet var helt, og hun slapp derfor operasjon. Allikevel fører denne skaden til at hun blir satt utenfor i fire måneder. Og hun går dermed glipp av VM i Frankrike. Marianne er sannsynligvis tilbake like over nyttår hvis opptreningen går som forventet. Da vil hun nok være med på å kjempe om en plass på Norges lag som reiser til OL i Beijing i august. Kilder:
|
