Ida Bjørndalen - fløjspiller med ambitioner på backen
dansk intro dansk interview norsk intro norsk interview


af Katrine Johansen Heier

SPØRSMÅL:

Hvordan gikk det til at du begynte å spille håndball - og kan du si litt om det idrettsmiljøet du vokste opp i?
- Jeg startet med håndball da jeg var 8 år fordi alle mine venninner begynte å spille. Vi spilte i Spydeberg til å begynne med, men ble slått sammen med Skiptvet etter hvert. Det var ingen idrettshall i Spydeberg på den tiden, og siden vi måtte kjøre til Skiptvet for å trene, var det naturlig at vi etter hvert ble slått sammen.

Har du drevet med noen andre idretter eller har det alltid vært bare håndball?
- Jeg gikk på gymnastikk fra jeg var 2-10 år. Jeg gikk også på friidrett, men fra rundt 13-årsalderen var det kun håndball.

Har du hatt noen forbilder på håndballbanen? I så fall, hvem?
- Som liten var Anja Andersen mitt store forbilde. Hun spilte i Norge på den tiden, og jeg så Bækkelaget spille ved flere anledninger.

Ida Bjørndalen, foto Mads Skamris

Hvem har betydd mest for din utvikling - og i hvilken periode syns du at du har utviklet deg mest?
- Jeg har hatt flere gode trenere opp igjennom årene, som alle har bidratt til min utvikling. Når man blir eliteseriespiller utvikler man seg mye, og spesielt når man får spille i mesterligaen. Jeg glemmer heller ikke mine foreldre som alltid har stilt opp.

Hvordan var det å gå fra Trøgstad som var et bunnlag i 1. divisjon til Sola som spilte i eliteserien i 2002?
- Nivået er høyere i eliteserien enn 1. divisjon, men jeg husker jeg syns overgangen gikk bra. Jeg syns det kun var moro og spennende.

Hvorfor valgte du å gå til Larvik i 2005?
- Jeg hadde vært i Sola i 3 sesonger, og skulle jeg utvikle meg videre var det på tide med et klubbskifte.

Du har sagt at du valgte å gå til Viborg for å spille mer høyreback. Men det er vel ikke noe særlig enklere å konkurrere med Grit Jurack om spilletid på den plassen?
- Jeg dro ikke til Viborg fordi jeg tror jeg kan danke ut Grit Jurack, for hun er en klassespiller og etter min mening verdens beste høyre back. Men hun trenger pause som alle andre, og i Viborg er de flinkere til rullere på spillerne sine enn i Larvik. Mot antatt dårligere motstand har jeg fått en god del back tid. Jeg er fornøyd så lenge jeg får spille på begge plasser, og ikke kun må spille på fløy som jeg gjorde den siste tiden i Larvik.

Hvordan var det å forlate Larvik og starte i Viborg etter at sesongen hadde startet?
- Det er tøft å bytte klubb midt i en sesong. Man kjenner ikke så mange, og det tar tid å komme inn i spillet til et nytt lag
.

Bjørndalen - foto Rosenkilde

Hvordan merker du som spiller forskjellen på den danske og den norske ligaen? Og på Larvik og Viborg som klubb?
- Det er jevnere nivå i den danske ligaen, enn i den norske. I Norge har det kun vært to virkelig gode lag de siste årene, Larvik og Byåsen. Så man må være topp skjerpet i alle kamper i den danske ligaen. Jeg syns det er mye likt når det gjelder Larvik og Viborg som klubber. De er begge ambisiøse klubber.

Hva med treningen - trener dere annerledes i Viborg enn i Larvik?
- Vi trente nok fysisk hardere i Larvik enn det jeg har opplevd i Viborg til nå. Årsaken til det er alle skadene som har vært i Viborg denne sesongen. Vi har ikke så mange spillere, så de vi har, må være klare til kamp. Siden jeg kom midt i denne sesongen, og det for øyeblikket er to kamper i uken her, er det et vanskelig spørsmål å svare på.

Hvilket lag syns du har vært det sterkeste av de dere har møtt i Champions League med Viborg?
- Det må nok bli Hypo, de har vist seg sterke i år.

Viborg skifter trener etter denne sesongen - hva vil du huske Tomas Ryde for?
- Tomas er en veldig analyserende trener, så vi forbereder oss godt til hver kamp. Ingenting er lagt igjen til tilfeldighetene, så treningene er godt planlagt. I tillegg er han opptatt av hvordan spillerne sine har det, og vil finne en "oppskrift" for hvordan hver enkelt skal spille opp mot sitt beste.

Hva gjør du ved siden av å spille håndball i Viborg? Og hva gjorde du når du spilte i Larvik?
- Jeg leser økonomi ved siden av å spille håndball her i Viborg. I Larvik studerte jeg også, i tillegg til at jeg jobbet litt ved siden av.

Ida Bjørndalen, foto Mads Skamris

Du har en klausul i kontrakten din hvor det står at du kan reise tilbake til Norge før kontrakten din går ut hvis du ikke trives. Hvordan trives du i Viborg, og kommer du til å fullføre kontrakten?
- Jeg trives bedre og bedre i Viborg. Med tanke på min utvikling føler jeg at jeg tok det rette valget. Larvik er en flott klubb, og jeg savner fortsatt jentene i laget der, men jeg vil fullføre min kontrakt her.

Du skifter mellom å spille back og kant. Hvilken plass liker du best å spille?
- Før jeg kom til Larvik hadde jeg aldri spilt fløy. Som spiller utvikler jeg meg mer ved å spille på begge plassene, men favoritt posisjonen er bak på banen.

Konkurransen som høyreback og høyrekant på landslaget er knallhard. Har du tro på at du kan bli god nok til å danke ut noen av de venstrehendte som er på landslaget nå en gang?
- Målet mitt er å få et mesterskap. Konkurransen er hard på landslaget, men ingen umulighet. Må bare stå på og jobbe videre for å bli best mulig.

Hva syns du selv er dine sterke og svake sider som håndballspiller?
- Jeg er en spillende type, og har god spillerforståelse. I tillegg har jeg skudd og en god finte utover i banen. Jeg må bli bedre i forsvar, spesielt som 2èr.

Hva er din beste og verste håndballopplevelse?
- Min beste håndballopplevelse var nok å vinne NM første gang med Larvik. For øyeblikket føles mislykket avansement i CL med Viborg som den verste.

Bjørndaleni kampen i Ikast, foto Kenneth Rosenkilde

Hva er dine ambisjoner på håndballbanen fremover?
- Ambisjonene er å prestere godt for og med Viborg. Hovedmålet er et mesterskap med landslaget.

Kan du med få ord beskrive deg selv som menneske?
- Jeg er ei snill, ydmyk og morsom jente.

Hva gjør du for å koble av fra håndballen?
- Da er jeg sammen med venner og kjæresten.

Hva ser du helst på tv?
- Grays Anatomi.

Hva er livretten din?
- Taco.

Har du fortsatt lyst til å bli politi?
- Nei, det blir nok ikke noe av det. Da må jeg til Oslo, og det passer ikke i årene framover.

Hva vil du gjøre etter håndballkarrieren?
- Få en jobb jeg trives med, men hva det blir er jeg ikke sikker på enda.

Ida Bjørndalen, foto Mads Skamris