 |
 |
| Maren Villabø - Byaasen x 3 | ||||||||||||
|
af Katrine Johansen Heier BAKGRUNN: I den første perioden spilt hun sammen med spillere som Kari Solem, Ann Cathrin Eriksen og Annette Skotvoll. I 2002 fortsatte hun karrieren i danske Aalborg. Der måtte hun finne seg i å være andrevalget på streken bak russiske Natasja Deriougina, som ble kåret til den beste strekspilleren i den danske ligaen begge de to årene Maren spilte der. Det var årsaken til at Maren fikk mest spilletid i forsvar. Derfor
vendte hun hjem igjen til Trondheim og Byåsen i 2004. Da
fikk hun tillit i begge ender av banen, og viste seg som bedre
enn noensinne. Det hadde skjedd store forandringer i spillerstallen
i løpet av de to årene Maren var borte. Hun møtte
nesten et helt nytt Byåsen-lag da hun kom tilbake. Flere
unge spillere som Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø
og Marit Malm Frafjord hadde fått sjansen på A-laget.
Maren ble dermed en av de mest rutinerte og eldste spillerne på
et Byåsen-lag som klatret oppover tabellen.
I Den første sesongen Maren spilte der etter oppholdet i Danmark ble de nr 3 i eliteserien. Sesongen etter viste de seg som det klart beste laget i Norge etter suverene Larvik. 2. plassen har de holdt på siden. Maren fikk med seg to seriesølv, to NM-sølv og to sluttspill-sølv før hun igjen forlot Byåsen i 2006. I tillegg fikk hun prøve seg i Champions League sesongen 2005/2006. Da var Byåsen svært nærme å komme til kvartfinalen, men tapte den siste og avgjørende kampen. Maren
var svært delaktig i Byåsens gode prestasjoner, og
var stabilt god. Sesongen 2004/2005 scoret hun flest mål
for Byåsen etter Gøril Snorroeggen. Og sesongen etter
var hun Byåsens mestscorende. Hun imponerte også Marit
Breivik. Noe som førte til at hun ble kalt inn til flere
landslagssamlinger i 2005, og fikk også tillit i 8 landskamper
det året. Men det var en hard kamp om plassen som strekspiller
på landslaget med sterke konkurrenter som Elisabeth Hilmo,
Else-Marthe Sørlie Lybekk, Randi Gustad og Isabel Blanco.
Den konkurransen klarte ikke Maren å vinne. Norges strekspillere
i VM i St. Petersburg i 2005 ble Isabel Blanco, Elisabeth Hilmo
og Randi Gustad. Etter disse var Maren nærmest en plass,
og var dermed nærmere en plass på VM-laget enn Else-Marthe
Sørlie Lybekk.
Før sesongen 2006/2007 valgte Maren å fortsette karrieren i spanske Astroc Sagunto sammen med sin tidligere lagvenninne i Byåsen, Kjersti Beck. Maren hadde opprinnelig skrevet under på en toårskontrakt, men høsten 2007 trakk hovedsponsoren seg ut, og klubben fikk problemer med økonomien. Alle spillerne ble som følge av dette fristilt fra kontraktene sine. Da valgte Maren å flytte hjem til Trondheim igjen, og gikk løs på sin tredje periode i Byåsen-drakta. Men i motsetning til sist Maren var Byåsen-spiller, måtte hun nå finne seg i at det var og er fortsatt Marit Malm Frafjord som er førstevalget på streken. Hun ble akkurat spilleklar til NM-finalen mot Larvik i romjulen. En finale som Byåsen vant, og Maren vant dermed sin første klubbtittel med Byåsen. Endelig lyktes det for Byåsen å dytte Larvik ned fra seierstronen! I serien ble det imidlertid altfor tøft. Med fire minuspoeng pga dårlig økonomi, var egentlig gullkampen tapt allerede da Byåsen tapte med syv mål i det første serieoppgjøret mot Larvik i januar. Fordi Larvik hadde mistet et poeng i kampen mot Stabæk, var egentlig den siste seriekampen mellom Larvik og Byåsen den moralske finalen. Kampen var kjempespennende, men det lyktes igjen Larvik å vinne denne selv om det bare var med et mål. Byåsen klarte dessverre ikke å kvalifisere seg til Champions League denne sesongen. Dermed ble det spill i EHF-cupen i stedet. Der spilte de seg til kvartfinalen som de tapte sammenlagt 57-60 for ungarske Dunaferr. Nå var det bare sluttspillet som gjenstår før Maren og de andre Byåsen-spillerne kan ta sommerferie. Der vant de overbevisende sammenlagt 60-44 over Levanger i kvartfinalen. Semifinalen mot Stabæk vant de med et nødskrik etter ekstra-omganger, og i finalen ble Larvik igjen for sterke. Den
finalen ble Marens siste håndballkamp. Etter at sesongen
var over kom nemlig beskjeden om at hun ønsket å
legge opp. Maren vil bli husket som en stor fighter i forsvar
og som en god angrepsspiller. Hun var fysiksk sterk, hadde et
godt mottak, og var flink til å skape rom på streken.
Etter å ha spilt i eliteserien i tre forskjellige land hadde
hun Kilder:
|
