af Katrine Johansen Heier

Håndballspilleren som vendte hjem

Det har nå snart gått et år siden Ragnhild Aamodt forlot sin tilværelse som profesjonell håndballspiller i Ikast i Danmark til fordel for spill i norsk 2. divisjon og en sivil jobb. Årsaken til at hun valgte å avslutte håndballkarrieren på toppnivå forholdsvis tidlig var at hun var mettet og syntes ikke det var like gøy lenger.

Ragnhild Aamodt - Bildet er tatt etter hjemmekampen mot Fredrikstad 2 17. mars 2010, foto Katrine Johansen Heier

- Motivasjonen var ikke den samme, og for å prestere på topp er man avhengig av det. Jeg syntes det fortsatt gikk bra på banen og kroppen hadde tålt å holde på lenger fordi jeg har vært lite skadet, men jeg så ikke noe poeng i å bare dra ut håndballkarrieren når jeg ikke var like motivert, sier hun.

Samtidig understreker hun at det også var den lange avstanden hjem til venner og familie som spilte inn. Ragnhild dro utelukkende til Danmark for å spille håndball, og hadde alltid sett for seg at hun skulle vende hjem på et tidspunkt. Hvis det hadde vært et topplag i Østfold på daværende tidspunkt hadde hun fortsatt å satse for fullt, men når det ikke var det måtte hun ta et valg og håndballen tapte.

Sivil jobb og spill i 2. divisjon
I stedet fikk hun seg jobb i Infotjenester. Det er en bedrift som støtter og utvikler arbeidslivet og selger kurs og oppslagsverk innen forskjellige områder til private bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning. Ragnhild trives godt i jobben, og føler også at hun får brukt noe av utdannelsen hun har innenfor markedsføring. Hun startet som vikar i juni og fikk etter hvert fast jobb der.

Hun synes allikevel det hadde vært en stor overgang å gi seg helt med håndballen. Derfor valgte hun å gå til Sarpsborg i 2. divisjon. Hun kunne ha spilt på et nivå høyere i Fredrikstad (som nå har rykket opp til eliteserien) eller Rygge, men kortere reisevei til bortekamper var avgjørende for at hun valgte Sarpsborg, siden de bare spiller mot lag fra deler av Østlandet. Dessuten ville hun bosette seg i Sarpsborg, og hadde også da fått lengre vei til trening hvis hun hadde spilt for Fredrikstad eller Rygge. I tillegg hadde hun et par venninner på Sarpsborg-laget.

Ragnhild på besøk hjemme hos Katrine i forbindelse med intervjuet, foto Katrine Johansen Heier

Trener fortsatt mye

Ragnhild trener fortsatt mye og synes ikke treningsmengden har gått så vesentlig ned.

- Men jeg merker at jeg ikke har like mye overskudd til å trene når jeg har vært på jobb hele dagen først. Kroppen og hodet er ikke like klar for trening. Da blir treningene også litt annerledes.

Det har vært en stor nivåmessig overgang fra dansk eliteserie til norsk 2. divisjon, og forholdene rundt klubben er veldig annerledes. Hun har ikke like gode spillere rundt seg ettersom laget stort sett har bestått av 17-18-åringer. Dem kan hun ikke forvente like mye av som sine tidligere lagvenninner som var eldre og
fulltidsprofesjonelle.

- Det kan noen ganger være litt irriterende i kampsituasjoner når jeg som kantspiller blir oversett og ikke får ballen når jeg er ledig, men jeg synes jeg har vært flink til å tilpasse meg det.

I 2003 forlot hun et Skjeberg-lag som akkurat hadde klart å berge plassen i eliteserien etter å ha rykket opp året før. Da hun kom hjem seks år senere var det ikke lenger noe lag som het Skjeberg. Senioravdelingen deres hadde blitt overført til SIL (Sarpsborg Idrettslag). Selv om hun vokste opp i Skjeberghallen, synes hun ikke det er så trist at lagets hjemmekamper ikke lenger blir spilt der.

- Det har gått såpass lang tid siden jeg spilte for Skjeberg at det har blitt litt fjernt. Mamma synes nok det er mer trist at vi spiller i Sarpsborghallen i stedet for Skjeberghallen, og at vi har grønne og svarte drakter i stedet for blåe og hvite.

Det er også vanskelig å sammenligne det Skjeberg-laget hun forlot i 2003 med det Sarpsborg-laget hun kom tilbake til. Det var flere spillere med rutine før enn nå og en høyere gjennomsnittsalder.

- Jeg forlot jo et eliteserielag og kom tilbake til et 2. divisjonslag. Det er vanskelig å sammenligne. Nå synes jeg det er spennende å være med på å bygge opp et lag og hjelpe de unge talentene frem.

Ragnhild som spiller i Sarpsborg IL. Bildet er tatt etter hjemmekampen mot Halden 19. desember 2009, foto Katrine Johansen Heier

3. plass i år - opprykk neste år?
Det lyktes ikke å få laget opp i 1. divisjon denne sesongen. Sarpsborg gikk tidlig på tre tap og var i realiteten lenge før jul ute av kampen om opprykk. De endte til slutt som nummer tre i sin avdeling. Selv om det ikke ble opprykk, er ikke Ragnhild skuffet.

- Det var en medieskapt målsetning at vi skulle rykke opp. Klubbens målsetning var å bli blant de tre beste og det klarte vi. Laget var ganske nytt og hadde også en ny trener som det tar tid å vende seg til, sier hun.

Laget spilte seg imidlertid opp utover i sesongen og avsluttet den meget bra. Dermed er det noe å bygge videre på frem mot neste sesong. Hun mener at laget er godt nok for 1. divisjon, og påpeker at de har knust 1. divisjonslaget Rygge i en treningskamp uten sine beste spillere. Ragnhild tror de kan rykke opp den kommende sesongen, men minner om at nåløyet er trangt. Først må man vinne serien og så må man ut i kvalifisering mot lag fra de andre regionene. Da kan man ikke gå på mange feilskjær.

Denne sesongen har hun også spilt back. Hun synes det har vært greit å komme litt mer med i spillet, for som kantspiller kan man fort bli gjemt bort. Samtidig påpeker hun at det er kant hun er og det er der hun føler seg mest trygg. Ragnhild tok også en del straffer i starten av sesongen. Det var en rolle som var uvant og som hun ikke var komfortabel med, til tross for at det gikk bra. Etter hvert overlot hun imidlertid straffeskytingen til andre spillere på laget.

Bildet er fra bortekampen mot Fredrikstad 2 21. oktober 2009., foto Katrine Johansen Heier

Savner kafélivet
Ragnhild spilte for Ikast (som senere ble til FC Midtjylland) i fire sesonger. Hun synes sesongen 2006/2007 var hennes beste og sesongen etter den beste for laget. Det ble imidlertid ingen titler på klubbplan.

- Vi hadde et godt nok lag til det, men var uheldige med mange skader. Dessuten var vi for ustabile. Det gikk mye opp og ned. Men vi vant jo et sølv da, sier hun og sikter til da de vant DM-sølv sesongen 2007/2008 etter å ha tapt for Viborg i finalen.

Det hun savner mest fra tiden i Ikast er kafèlivet og det sosiale med jentene på laget. Med full jobb har hun ikke tid til å gå på kafè. I tillegg savner hun den ekstra giringen og spenningen som det var opp mot de store kampene, og tenker tilbake på hvor gøy akkurat det var. Ragnhild har allikevel tilpasset seg sitt nye liv og har ikke fulgt så nøye med på FC Midtjylland denne sesongen. Hun har registrert resultatene på nettet og sett noen kamper på tv, men har ikke vært på noen selv. Etter at hun flyttet hjem har hun riktignok vært i Ikast tre ganger, men det har vært av personlige årsaker.

Til tross for et mindre kampprogram og kortere vei til bortekamper, føler hun allikevel at håndballen i 2. divisjon har tatt mer tid enn hun trodde. På hverdagene får hun ikke tid til noe annet enn jobb og trening. Da må alt det sosiale legges til helgene, som også som regel inneholder en kamp, og da er hun opptatt hele tiden. Ragnhild synes imidlertid det er fint å ha noe å gjøre, men hun har ikke fått den fritiden hun hadde håpet på. Til tross for det angrer hun ikke på at hun ikke stoppet helt for det hadde vært en for stor overgang. Det er sosialt å komme på treningene og å tilhøre et lag. Hun har kontrakt med Sarpsborg i et år til og så kan det være helt slutt, men det har hun ikke bestemt seg for enda.

Ragnhild Aamodt hjemme hos intervjueren, foto Katrine Johansen Heier