Håndballspilleren som bygde opp et lag i hjembyen

af Katrine Johansen Heier

Det er nå to år siden Anette Hovind Johansen flyttet tilbake til hjembyen Fredrikstad etter fem år som profesjonell håndballspiller i danske GOG. Etter fem år begynte savnet til alt hun hadde der hjemme å bli så sterkt at Anette og ektemannen Kim valgte å flytte hjem, selv om hun hadde et år igjen av kontrakten. Anette var i samtaler med Larvik, men valgte å gå til Fredrikstad for å bygge opp et eliteserielag i hjembyen.

- Det hadde selvfølgelig vært moro å spille for Larvik, men det var mer spennende å være med på å bygge opp en klubb. Min erfaring var mer verdt i Fredrikstad. Jeg har alltid hatt en drøm om å spille eliteseriehåndball i Fredrikstad. I tillegg ønsket Kim å være med på å bygge opp en klubb, og dette var det gode muligheder til i Fredrikstad BK, sier hun.

Hovind - frisk og sporty og klar til nye udfordringer med Fredrikstad, foto Katrine Johansen Heier

Skadet og assistenttrener
Anette hadde bestemt seg for å satse for fullt da hun skrev under for Fredrikstad, og håpet at hennes hjemkomst ville bety at hun kunne lokke til seg flere gode håndballspillere hun kjenner til klubben. Med Anette som frontfigur på banen skulle Fredrikstad rykke opp fra 1. divisjon til eliteserien sesongen 2009/2010. Men kort tid etter at hun hadde bestemt seg for å gå til klubben, røk hun korsbåndet. Da ble det ikke like lett å få spillere til klubben når hun ikke skulle spille selv. Målet om opprykk ble da utsatt et år.

Planen var at Anette også skulle være assistenttrener ved siden av å spille. Da hun ikke kunne spille, ble hun i stedet assistenttrener på fulltid. Anette har aldri vært trener tidligere, så det ble en ny opplevelse for henne.

- Det var en ny opplevelse å ikke kunne påvirke spillet på samme måte som tidligere. Men jeg lærte hurtig at mine erfaringer også kunne brukes godt fra sidelinjen. Det har vært en lærerik og spennende opplevelse hvor jeg føler jeg har hatt veldig mye å bidra med. Vi har utrolig mange spennende spillere på laget og det har vært spennende være med på å utvikle dem.

Opprykk til eliteserien
Sesongen 2009/2010 åpnet ikke så bra for Fredrikstad. De var en periode langt nede på tabellen, og var langt unna opprykk, men det var heller ikke målet der og da. Etter hvert fikk de imidlertid bedre stabilitet i spillet, og begynte å vinne flere kamper. I tillegg tapte flere av lagene rundt dem på tabellen. Plutselig var Fredrikstad i posisjon til å klare kvalikplassen. Det gjorde de til slutt, et poeng foran Skrim. Det var ingen som hadde forventet at de skulle vinne kvalikkampene mot Gjøvik Og Vardal, og selv etter ettmålsseier i den første kampen på hjemmebane, tvilte de fleste. Men også i returkampen på Gjøvik var Fredrikstad best, og dermed var opprykket plutselig et faktum.

- Vi hadde ikke budsjett til å hente inn noen etablerte gode spillere, og måtte klare oss med dem vi hadde pluss noen få lokale forsterkninger, sier Anette.

Målet var å beholde plassen i eliteserien sesongen etter. Sesongen startet mye likt den forrige hvor Fredrikstad ikke åpnet så bra og lå på nedrykk.

- Vi skulle bruke den første halvdelen av sesongen på å ta nivået, og ble etter hvert mer stabile. Jentene ble etter hvert mer vant til å spille kamper hvor vi var presset til å ta poeng, og det gav resultater, sier hun.

I et af sæsonens slag mod Nordstrand og den gamle lag-kammerat Else Marthe Sørlie Lybekk, foto Solfrid T. Nordbakk

Beholdt plassen
Etter jul begynte Fredrikstad å klatre på tabellen. Hjemmekampen mot Nordstrand ble helt avgjørende hvor Anette og Kine Rustad Kristiansen var med på å sende sin tidligere klubb ned i 1. divisjon. Til slutt endte Nordstrand og Fredrikstad på like mange poeng, men Fredrikstad tok dem på innbyrdes oppgjør og fikk spille kvalik mot Glassverket.

- Det var selvfølgelig trist at de rykket ned for jeg er glad i klubben, men det var ikke noe jeg tenkte på der og da i kampen. Da gjør man alt for å vinne, sier Anette.

Fredrikstad kunne ha unngått kvaliken hvis de hadde slått Stabæk i den siste serierunden, men maktet ikke det selv om de ledet store deler av kampen.

- Til tross for tap syntes jeg det var bra av oss å spille så jevnt mot Stabæk for det var ingen som hadde forventet at vi kunne slå dem. Jeg er også imponert over at vi spilte jevnt mot Våg på bortebane og slo Tertnes på hjemmebane. Men vi rotet det til mot Selbu som rykket ned. Der tapte vi tre av fire poeng, og det var ikke bra. Hadde vi tatt alle hadde vi kanskje kommet til sluttspillet. Vi taklet nok ikke forventningspresset der og da.

I kvalikkampene mot Glassverket var Fredrikstad overlegne, og vant fortjent. Dermed blir det eliteseriehåndball i Fredrikstad neste sesong også.

- Etter EM-gullet i 2006 var det min største håndballopplevelse at vi vant kvalikkampene. Om jeg ikke kommer tilbake på håndballbanen var det en grei sistekamp å avslutte med, sier hun.

som repræsentant for Fredrikstad ved pressemøde i forbindelse med sæsonstart 2010, foto Solfrid T. Nordbakk

Usikker på comeback

Anette har nemlig ikke klart å komme ordentlig tilbake etter korsbåndsskaden. Hun sliter fortsatt med kneet og ryggen, og har stort sett bare spilt forvar den siste sesongen.

- I de siste kampene gikk jeg på mye smertestillende, og burde kanskje ikke ha spilt hvis ikke det var for at kampene var så viktige. Jeg har stort sett bare spilt forsvar fordi jeg da føler at jeg har mer kontroll. Da er det jeg som takler og vet hva som kommer, mens i angrep blir man jo taklet selv.

Anette ble mor til en sønn for litt over et år siden. Hun har nå hatt mammapermisjon, men ønsker nå å få seg en jobb hvor hun kan bruke utdannelsene sine innenfor markedsføring og dekoratør.

- Jeg håper jeg kan finne en jobb innenfor markedsføring som er kreativ, sier hun.

For kort tid siden tok Anette også den vanskelige beslutningen om å gi seg som assistenttrener i Fredrikstad. I tillegg slutter ektemannen Kim som daglig leder i klubben. Anette forklarer hvorfor.

-Etter så mange år med fullt fokus på håndball, ønsker jeg mer tid til å prioritere andre ting. Vi har jo lille Håkon på ett år som jeg gjerne vil ha mer tid til, samt at jeg ønsker tid og overskudd til å bygge opp en yrkeskarriere. For oss som familie; Kim (daglig leder i FBK) og meg, har det meste handlet om håndball siden vi flyttet hjem for to år siden. Det har vært en utrolig morsom og spennende tid. Vi har fått oppfylt drømmen vår om å være med å skape et eliteserielag i Fredrikstad, noe vi er utrolig stolte og glade for. Men dette krever utrolig mye og i fremtiden ønsker vi å prioritere anderledes.

Var det en vanskelig beslutning å ta?

-Det var selvølgelig en veldig vanskelig avgjørelse å ta. Det har skjedd utrolig mye positivt i FBK, både sportslig og økonomisk siden vi flyttet hjem. Og det har vært utrolig gøy å få bruke mine erfaringer fra høyeste nivå i klubb og landslag til å etablere og bygge opp en toppidrettskultur. Håndball har vært en stor del av livet mitt så lenge jeg kan huske, så det var helt klart et vanskelig valg å ta.

Til tross for at Anette gir seg som assistenttrener skal hun gjøre et siste forsøk på å komme tilbake som spiller. Det er det foreløpig usikkert om hun klarer.

- Hvis kroppen min vil, så vil jeg også :O) Har slitt mye med skader og mye vondt gjennom karrieren, og spilte den siste sesongen i FBK med en rygg som overhodet ikke fungerte. Jeg driver nå med gjennomopptrening av ryggen, og utfallet av treningen vil avgjøre om det blir noe mer spill på meg.

99 landskamper
GOG var aldri noe topplag de årene Anette spilte der. Den beste plasseringen var en 5. plass i ligaen og så vant de pokalturneringen et år.

- Det var en eksplosjon av spillere som dro til Danmark da jeg dro. Det var mange gode spillere i GOG, men vi fikk ikke tak i de beste. De gikk til andre danske klubber. I tillegg var det litt skader, og vi hadde mye utskiftninger av trenere. Jeg hadde seks forskjellige trenere i løpet av de årene jeg spilte der.

Anette syntes at det var en stor opplevelse å spille i Danmark og å møte de beste spillerne. Da fikk hun også mer matching som var godt å ha med seg når hun skulle spille på landslaget.

Anette endte på 99 landskamper. Det er litt surt at hun ikke fikk nummer 100. Hun visste at det måtte skje et under for å få flere landskamper da hun flyttet hjem. Allikevel er det ikke så ille at landslagskarrieren er over. Nå bruker hun tid på sønnen i stedet.

- Det var en kamp i Danmark hvor det ble vurdert om jeg skulle spille eller ikke pga en lårhøne. Hadde jeg bare sittet på benken i den kampen hadde jeg hatt 100 kamper, men det er ikke noe jeg går rundt og tenker mye på. Jeg synes jeg har fått opplevd mye med landslaget.

på landsholdet for Norge - foto Kenneth Rosenkilde

Vil gjøre det bedre
Fredrikstad har hatt fokus på publikum, og vært bevisste på å tiltrekke seg dem. Det har hatt suksess, og publikum har strømmet til hallen. Det har vært bra med liv, og stort for Anette å spille på hjemmebane med full hall.

- Det er vanskelig å etablere seg som topplag i Fredrikstad når de har FFK (Fredrikstad fotballklubb) som stjeler mye oppmerksomhet. Jeg synes det er viktig at jenter også har noen å se opp til, og derfor er det viktig at vi har et eliteserielag for jenter i byen. Da trenger heller ikke de beste spillerne å reise vekk for å få bedre matching.

Fredrikstad har nå begynt å trene frem mot neste sesong. Planen er foreløpig at de skal delta på Skjærgårdslekene og Vestfjorden Cup. Noen spillere forlater klubben, mens andre har kommet til. Mye er fortsatt uavklart i spillegruppa. Så langt er det klart at keeper Berglind Hansdottir, Lisa Bernhardsen, Kine Rustad Kristiansen, Tone Hov Karlsen og Marianne Nilsen forsvinner. Inn kommer Sarpsborg-spillerne Malene Staal og Kari Brattset, Tina Bjerke fra Østsiden og Senka Buljan fra Oppsal. Fredrikstad er i forhandlinger med flere spillere, men Anette vil ikke røpe hvem

- Jeg savner keepere og en strekspiller til. Jeg synes vi har manglet litt skudd fra distanse i sesongen som har gått. Når vi nå har fått Senka Buljan har vi fått mer av den skuddkraften vi har savnet. i tillegg har Tina Bjerke kommet tilbake, samt at Anette Hansen er tilbake fra korsbåndsskade, så jeg tror vi kommer til å være mye farligere fra distanse i kommende sesong. Dette vil gi større plass for vår linjespiller, samt for de fintesterke spillerene våre.

Hun tror de kan ta enda et steg neste sesong selv om den andre sesongen i eliteserien ofte blir betraktet som den tøffeste.

- Målet bør være å komme seg bort fra kvalik, avslutter Anette.